Jämthunden

Jämthunden er en spisshund som stammer fra Jämtland og er Sveriges nasjonalhund. Det er den største av de nordiske jakthundrasene, og den er trolig meget gammel av opprinnelse.

 

Rasen er kort og rektangulær. Den er kraftig og tett, men likevel smidig. Kroppen er kraftig, med rett rygg, og bred, muskuløs lend. Pelsen er kort og bløt, med lys (helst fløtefarget) underull og temmelig tilliggende dekkpels. På hodet og beinas forsider er pelsen kort og glatt, mens på bryst, hals og hale er den lengre.

 

Fargen varierer fra mørk til lys grå. Karakteristisk er lys grå eller fløtefargede partier på snute, kinn, strupe, buken, bein og halens underside.

 

Skulderhøyden for hannhund er 61 cm, og for tispe 56 cm. Et avvik på +/- 4 cm er tillat. Den er høyere enn den norske elghunden.

 

Det tok lang tid før jämthunden fikk sin egen standard, først og fremst fordi elghunden og jämthunden lenge ble bedømt som en rase. Først i 1946 ble de delt i to separate raser. Jämthundens dominerende bruksområde er elgjakt, selv om den tidligere også er blitt brukt til jakt på bjørn, gaupe og skogsfugl. Jämthunden er en svært god elghund. Den finnes hovedsakelig i Sverige, hvor den er mer utbredt enn den grå elghunden er i Norge.

 

Jämthunden er kjent for å ha et rolig temperament. Den er også svært trofast mot sin herre, og en glimrende vakthund. Rasen er kjent for å være robust og utholdende, tapper og energisk. Før man går til anskaffelse av en slik hund bør man imidlertid være klar over at den først og fremst er en jakthund som krever mye mosjon, og som trives best dersom den får lange turer hver dag.

 

Svakheter hos rasen: Dette er en rase med få problemer. HD er kjent på rasen, men utbredelsen er angitt for å være liten. Det samme gjelder bittfeil. Andre arvelige lidelser er ikke oppgitt.